Litjvasshytta

 2024

Litjvasshytta – historie av Bjørn Grimsby

Artikkelen er hentet fra jubileumsskriftet i 1996  Nær, lita og koselig. Det er Litjvasshytta i all sin enkelthet. VJFF fikk festekontrakt på hyttetomta i 1968 og i følge brev fra Skogforvaltninga har foreninga fått hytta i gave fra Direktoratet for Statens skoger. Hytta har alltid hatt sin egen sjarme som gjorde at mange fant seg vel til rette der. Den ligger på en liten hump rette ved Litjvatnet, en times gange fra bilveg.

Hest og fire kyr. I følgefolketellinga fra 1865, bodde det en familie på fire samt en tjenestegutt i Litjvatnet. Plassen fødde hest, fire kyr og seks småfe. I 1874 var det en bruker på plassen som het “Litjvass-Benjamin”, men han kan ikke ha bodd her lenge, ettersom han året etter (1875) oppgis å bo i Sømna. På flyttefot Under krigen ble skogstua ved Litjvatnet flyttet til Oladalen sør for vatnet. Der holdt kaptein Sjøberg og mannskaper fra kompani Linge til i ei lita hytte de hadde satt opp fra før. Oladalen er en bortgjømt trang dal ved en av småbekkene som renner ned i Litjvatnet. Hyttene ble oppdaget av tyskerne, og da satte soldatene fyr på den og kom seg unna. Stall ble hytte Stallen som hørte til skogstua, ble stående igjen på den opprinnelige tomta. Det er denne bygninga som er blitt til Litjvasshytta. Før den ble restaurert kunne en se at de øverste omfarene stakk ut på den ene gavlen, så en må tro at den har vært koblet til en annen tømring. (Den som ble flyttet til Oladalen). Like ved en av køyene er det et hull i tømringa for å skuffe ut gjødsel fra stallen. Selv om mange fant seg vel til rette i hytta, var det lenge vanskelig å få til noen organisert innsats for den omfattende restaureringa som etter hvert syntes å bli mer og mer nødvendig. Restaureringsarbeidet ble gjennomført i 1981, da ble det også bygget uthus. Bjørn Svensson leder hyttestyret i jubileumsåret. Styret besto ellers av Torstein Gjellesvik, Magnar Perjord, John-Peter Garnes, Ragnvald Tverå og Lars Farbu.

Hovedsponsor:

Samarbeidspartnere: